Re: farvel til skolelinux i Hemsedal
embrik kaslegard <embrik.kaslegard-x3YYWS/[email protected]>
| Newsgroups | gmane.linux.skolelinux.bruker |
|---|---|
| Message-ID | <[email protected]> |
Ronny Aasen skreiv: > nick humphrey wrote: > >> hva har skolelinux som ubuntu ikke har (bortsett fra en >> community/brukergruppe som er 100.000 ganger mindre i størrelse)? mine 3 >> barn pÃ¥ 4, 6 og 7 bruker ubuntu hver dag til Ã¥ spille spill, spille pÃ¥ >> lego.com <http://lego.com> i firefox og lære nye ord, osv i educational >> games som childsplay og det gÃ¥r helt fint. hvilke fordeler har >> skolelinux overfor ubuntu? >> >> > > dette er vel eit personleg spørsmÃ¥l. sidan fordeler/ulemper er sysnpunkt > som vil variere. > men "in my point of view" > > ubuntu sitt hovedmÃ¥lomrÃ¥de er den vanlege pc. > > skolelinux sitt hovudmÃ¥lomrÃ¥de er ut av boksen ferdigt oppsett, enkel > sentraldrift av eit linux system. utan tung linux kjennskap. > > med andre ord. skolelinux er tilrettelagt for ein skule/kommune. Ubuntu > er tilrettelagt for den typiske "pc". > > der er fokuset. Men ein kan sjølvsagt bruke ubuntu pÃ¥ ein skule/kommune > og ein kan sjølvsagt bruke skulelinux pÃ¥ ein vanleg frittstÃ¥ande pc. > > i tilleg til dette gjeld sjølvsagt alle vanlige debian vs ubuntu > forsjellar. > Med linux er det vel meir nyanserte forsjellar. slik at kva som er best > for deg, mÃ¥ du berre finne ut av. > > > Ronny > > > > > Dette har eg synspunkt på og. Opplever at ubuntu er mykje enklare å få til på laptoppar i samband med trådlaust, lydkort og skjermkort. Difor hadde det vore kjempefint om det fanst ein howto på korleis ein kan få integrert ubuntu-arbeidsstasjonar i Skolelinux. Veit Klaus laga ein i "gamledagar", men den funkar ikkje no. I alle fall fekk ikkje eg han til. Eg brukar Ubuntu hardy på alle laptoppar (både til lærarar og til elevar). Brukarane har NX-klient på den og snarveg (med sshfs) til heimemappa si. Men det hadde vore mykje smidigare å logga på nettverket slik som ein vanleg SLX-arbeidsstasjon gjer det. Ein ting er at med nyare kjerne er nyare versjonar av flash og java tilgjengeleg. Det er ikkje ofte, men det hender at det er ok med flash 10. Ein annan ting er at eg meiner det er viktig at me greier å begeistre brukarane. Dette veit eg litt om. Det ser ut som andre i regionen der eg held til kjem til å bestemme kva for system me skal bruke. Om brukarar (både lærarar, elevar og leiinga) hadde vore begeistra og fornøygde, så hadde eg truleg hatt fleire i ryggen når eg skulle fronte Skolelinux-løysinga. Dette har eg snakka om ei gong før på denne lista, utan at nokon responderte på det. Det er tjenaren i skolelinux som er genial. Det er servaren som er krumtappen i driftinga. Halvtjukke maskinar er kjempeflott, men dei er berre halvtjukke. Eg har over fleire år spart kommunen/skulen for fleire hundre tusen kroner fordi eg har køyrt tynne klientar og halvtjukke klientar og kjøpt rimelege/brukte maskiner. Dette slår til slutt tilbake på oss sjølve. Den dagen det blir innført Microsoft fra "oven" blir det normale prisar på maskinane og pengane kjem til å flyge og alle blir glade, for maskinene bootar kjapt og flash-applikasjonane flyg over skjermen. Mvh Embrik Kaslegard -- For Ã¥ melde deg av denne epostlisten eller endre innstillingene dine besøk: https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker