Re: farvel til skolelinux i Hemsedal

embrik kaslegard <embrik.kaslegard-x3YYWS/[email protected]>
Newsgroups gmane.linux.skolelinux.bruker
Message-ID <[email protected]>
Ronny Aasen skreiv:
> nick humphrey wrote:
>   
>> hva har skolelinux som ubuntu ikke har (bortsett fra en
>> community/brukergruppe som er 100.000 ganger mindre i størrelse)? mine 3
>> barn på 4, 6 og 7 bruker ubuntu hver dag til å spille spill, spille på
>> lego.com <http://lego.com> i firefox og lære nye ord, osv i educational
>> games som childsplay og det går helt fint. hvilke fordeler har
>> skolelinux overfor ubuntu?
>>
>>     
>
> dette er vel eit personleg spørsmål. sidan fordeler/ulemper er sysnpunkt
> som vil variere.
> men "in my point of view"
>
> ubuntu sitt hovedmålområde er den vanlege pc.
>
> skolelinux sitt hovudmålområde er ut av boksen ferdigt oppsett, enkel
> sentraldrift av eit linux system. utan tung linux kjennskap.
>
> med andre ord. skolelinux er tilrettelagt for ein skule/kommune. Ubuntu
> er tilrettelagt for den typiske "pc".
>
> der er fokuset. Men ein kan sjølvsagt bruke ubuntu på ein skule/kommune
> og ein kan sjølvsagt bruke skulelinux på ein vanleg frittståande pc.
>
> i tilleg til dette gjeld sjølvsagt alle vanlige debian vs ubuntu
> forsjellar.
> Med linux er det vel meir nyanserte forsjellar. slik at kva som er best
> for deg, må du berre finne ut av.
>
>
> Ronny
>
>
>
>
>   
Dette har eg synspunkt på og. Opplever at ubuntu er mykje enklare å få 
til på laptoppar i samband med trådlaust, lydkort og skjermkort. Difor 
hadde det vore kjempefint om det fanst ein howto på korleis ein kan få 
integrert ubuntu-arbeidsstasjonar i Skolelinux. Veit Klaus laga ein i 
"gamledagar", men den funkar ikkje no. I alle fall fekk ikkje eg han 
til. Eg brukar Ubuntu hardy på alle laptoppar (både til lærarar og til 
elevar). Brukarane har NX-klient på den og snarveg (med sshfs) til 
heimemappa si. Men det hadde vore mykje smidigare å logga på nettverket 
slik som ein vanleg SLX-arbeidsstasjon gjer det.

Ein ting er at med nyare kjerne er nyare versjonar av flash og java 
tilgjengeleg. Det er ikkje ofte, men det hender at det er ok med flash 
10. Ein annan ting er at eg meiner det er viktig at me greier å 
begeistre brukarane. Dette veit eg litt om. Det ser ut som andre i 
regionen der eg held til kjem til å bestemme kva for system me skal 
bruke. Om brukarar (både lærarar, elevar og leiinga) hadde vore 
begeistra og fornøygde, så hadde eg truleg hatt fleire i ryggen når eg 
skulle fronte Skolelinux-løysinga. Dette har eg snakka om ei gong før på 
denne lista, utan at nokon responderte på det. Det er tjenaren i 
skolelinux som er genial. Det er servaren som er krumtappen i driftinga. 
Halvtjukke maskinar er kjempeflott, men dei er berre halvtjukke. Eg har 
over fleire år spart kommunen/skulen for fleire hundre tusen kroner 
fordi eg har køyrt tynne klientar og halvtjukke klientar og kjøpt 
rimelege/brukte maskiner. Dette slår til slutt tilbake på oss sjølve. 
Den dagen det blir innført Microsoft fra "oven" blir det normale prisar 
på maskinane og pengane kjem til å flyge og alle blir glade, for 
maskinene bootar kjapt og flash-applikasjonane flyg over skjermen.

Mvh

Embrik Kaslegard


-- 
For å melde deg av denne epostlisten eller endre innstillingene dine besøk:
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker
lmpx.com only provides a reader for public news (NNTP) servers. It is not affiliated with the servers or forums shown here and is not responsible for the content of articles, which is written by their respective authors.