Re: openSUSE 11.2 Education Live-DVD
Knut Yrvin <[email protected]>
| Newsgroups | gmane.linux.skolelinux.bruker |
|---|---|
| Organization | Privat |
| Message-ID | <[email protected]> |
Onsdag 25. november 2009, skrev Terje J. Hanssen: > Jeg lurer på om det er noen som kjenner til openSUSEs Education > prosjekt, som har kommet med en ny Education Live-DVD basert > openSUSE 11.2 og Gnome+KDE4? > Denne inkluderer bl.a KIWI LTSP Jeg kjenner godt flere som jobber i Novell med openSUSE. Blant annet har jeg snakket med Klaas Freitag[1] om at de burde få skikkelig fart på SUSE for skoler. Klaas jobber med bygg-tjenesten til SUSE, som lar folk bygge programpakker for forskjellige Linux-utgaver[2] og sine egne Linux-distribusjoner. Ganske 1. http://archive.fosdem.org/2008/schedule/speakers/klaas+freitag 2. http://en.opensuse.org/Build_Service SUSE snakket om å lage en versjon for skoler for 7-8 år siden. Den gangen ble det aldri noe av. Nå som Novell har SUSE bygg-tjeneste har det blitt enklere å få til ting for personer som ikke er like dyktige programmerere eller pakkemestere. Det hører med at Debian tilbyr et solid byggmiljø for å lage egne Linux-distribusjoner, noe som helt klart har inspirert SUSE. SUSE tilbyr også bygging av programpakker for Debian. > Interessant om noen også har +/- vuderinger i fht Skolelinux. Den "største" fordelen med openSUSE er at man får en klasseromsløsning med tynnklienter fra en DVD. Man får med omtrent de samme programmene som Skolelinux. Dette er ikke ulikt Edubuntu. openSUSE tilbyr også markedets beste KDE4-løsning, hestehodet foran Kubuntu, Mandriva og Sidux (Debian). Dette ifølge Linux Format sitt julenummer. Minnebruken på KDE4 er også lav. Blant annet kjører jeg fint OpenOffice, Kmail, Firefox og en youtube-video på min 8 år gamle bærbare PC med 1,1 GHz prosessor og 512 MB minne. openSUSE kjører også på 256 MB minne, men 512 MB er anbefalt. De tre største ulempene sammenlignet med Skolelinux er: 1. openSUSE gis ut i ny utgave hver 6-7 måned. Systemet er i praksis testutgaven til Novell sin konsernutgave av Linux. Det betyr at man må oppgradere til ny versjon av openSUSE hvert år. Dette blir fort mye arbeid. Skolelinux gis ut rundt hvert annet år. Da kan man kjøre samme system i 3 år før man oppgraderer. Det er enklere å oppgrader en gang hvert tredje år enn hvert eneste år. I tillegg må man leve med en røff løsning, da openSUSE tester ut mye nytt. Dette går ut over stabiliteten som man bør forutsette når Linux brukes av hundrevis eller tusenvis av brukere. Skolelinux er laget med stabil utgave av Debian, noe som gir svært god stabilitet. I skoler har man ofte bare 20% av ressursene en kommune har til pc-drift for administrativt ansatte. IT-folk i skolen har ikke tid til å passe på systemer som er røffe i kanten, der tjenester og programmer kan stoppe opp fordi de er i test. 2. openSUSE har ingen konsernløsning som gjør at brukerne kan bruke hjemmeområdet og andre tjenester, uavhengig av hvilken pc man bruker på skolen. Systemet er beregnet på en tjenermaskin. Skolelinux kan driftes sentralt i kommune- huset. Man har innebygd støtte for sammenkobling av mange tjenermaskiner. Det gjør at man enklere kan bygge ut løsningen, uten fordyrende konsulentarbeide. 3. Skolelinux tilbyr flere smarte løsninger for klienter. F.eks. er det støtte for halvtykke klienter, arbeidsstasjoner, tynnklienter og bærbare. Skolelinux har en omfattende og brukervennlig dokumentasjon og veiledninger. Dette bygger på mange år med praktisk erfaring med Skolelinux drift på mange skoler. Kort sagt er Skolelinux en ferdig konsernløsning beregnet på sentralisert drift. Man kan drifte systemet i klasserommet, for hele skolen eller i hele kommunen. Stabilitet er viktigere enn å ha absolutt siste programversjon. Nyeste programutgaver prøves først ut i testversjoner og utviklerversjoner av forskjellige Linux-distribusjoner som Debian testing og unstable, Fedora, openSUSE osv. Deretter er programmene klare fra Debian. Skolelinux har også et omfattende internasjonalt utvikler og brukermiljø. Debian Edu er det systemet som er brukes mest i skolen. F.eks. brukes systemet i flere tyske og spanske delstater. Nå kommer India. Brasil har rullet ut Debian Educacional for 50 millioner brukere. Til slutt har jeg anbefalt Klass Freitag å kjøre en felles utviklersamling for utviklere av openSUSE for skoler og Skolelinux / Debian Edu. F.eks. kunne det vært fint om openSUSE tok i bruk de konfigurasjoner Skolelinux har på plass for sentralisert drift. Flere som tar dette i bruk jo bedre. Fri programvare kan jo deles av alle :) Beste hilsener Knut Yrvin -- For Ã¥ melde deg av denne epostlisten eller endre innstillingene dine besøk: https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker