Re: IT-sjefen i St einkjær hevder Skolelinux er dyrere enn Windows

[Klaus Ade Johnstad]
> Uansett, dette var i 2004/2005, og om de ikke har forsøkt igjen
> siden da, så sier det nok mer om Steinkjer enn om Skolelinux ja.

Jeg la nettopp ut følgende bloggposting, i et forsøk på å motarbeide
mytespredningen.  Fint om noen kontakter Computerworld-redaksjonen og
forsøker å imøtegå påstanden.


Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
====================================================
2010-06-09 12:30

Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik myte er
at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er [1]IT-sjef Viggo
Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten blygsel:

 1. http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece


  Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet om det
  lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
  Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
  driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
  desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
  og bruker nå bare Windows.

En [2]rask sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet
forteller at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at
Røysing skole i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men
at kommunen overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et
søk på nettet sendte meg til [3]Dagens IT nr. 18 2005 hvor en kan lese
på side 18:

 2. https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html
 3. http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf

  Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå Microsoft,
  men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke var så
  stor.  Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
  forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern
  kompetanse til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.

Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet over
påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og
nettkapasitet. Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som
brukes på Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobbe med utvikling
av driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg,
og jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:

  I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
  meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
  mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
  sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
  avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
  skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
  noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
  sentral tenar eller tenaren på ein større skule.

  Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
  harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei
  køyrer programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle
  maskiner har mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar
  til under millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale
  tenaren for å oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi
  har ingen problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før
  fordi elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite
  bandbreidde i nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på
  småskular med trege linjer mot tenaren på ein større skule.

  Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og ein
  person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
  klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
  administrasjon av brukarar.

  No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av boksen.
  Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som var der
  frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
  oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
  arbeid.

Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
minner.


Vennlig hilsen,
-- 
Petter Reinholdtsen

-- 
For å melde deg av denne epostlisten eller endre innstillingene dine besøk:
https://init.linpro.no/mailman/skolelinux.no/listinfo/bruker